TILLBAKANÄSTA

creatures of information - tor-finn malum fitje

TEXt: Svante larsson, publicerat 2017-01-13

Stillbild från: The Mystery of Bird Navigation, 2016 av Tor-Finn Malum Fitje. För att se verket klicka på bilden.

 

Störning:

1. Företeelse som avviker från det normala.

2. Företeelse som försvårar överförande av information.

- Wiktionary

"When we see something new, that we don't quite understand, where it tips in that balance between something that is totally abstract and something as organized as a group of small animals, what we do is that we try to make sense out of it and we make sense out of it by placing our own narratives on the world around us."

- The Mystery of Bird Navigation (1.13.50), mansröst på engelska.

 

I Margaret Drabbles förord till "Thoughts of Sorts" av Georges Perec (sid 24) citerar hon Raymond Queneau om Ouliporörelsens medlemmar som 'rats who construct the labyrinth from which they plan to escape' som ett sätt att beskriva de självpåtagna begränsningar som gruppen arbetade med för att skapa ett motstånd att skriva utifrån. Hon använder det engelska ordet 'constraints' - hinder, som också kan ses som en störning, en företeelse som förhindrar överförandet av information men som kanske också ger nya möjligheter.

Jag tycker mig se att det finns en likhet här i strategi i flera av dina verk. Främst Phonautograph och The Mystery of Bird Navigation, i relation till överförandet av information via dramaturgi, i hur du bygger upp narrativen.

Det er en interessant innfallsvinkel. ”Constraints” er et åpent begrep som innbefatter flere sentrale aspekter ved det jeg holder på med. I en forstand handler alle filmene mine om hinder eller begrensninger for overføring av informasjon. Disse hindrene forekommer innenfor all representasjon – fra idé til ord, fra nummer til bilde eller fra teori til modell. Kunsten min handler i stor grad om hvilke muligheter disse overgangene kan gi, så lenge man anerkjenner dem som kreative nyskapelser. I den forbindelse prøver jeg å legge kortene på bordet gjennom å erkjennehvor konstruerte mine fortellinger er. Ofte flørter jeg med en dramaturgisk tradisjon som kan oppfattes som forførerisk, og kanskje også noe spekulativ. Den formen gjør det mulig for meg å trekke en del forenklede linjer, ofte i kraft av koblinger som først og fremst er visuelle. Så lenge disse meningsoverføringene genereres med en bevissthet om at det er nettopp det de er, representerer de etter min mening en av kunstens mest unike kapasiteter. Eller som jeg selv skriver gjentatte ganger: metaforen utgjør bare et problem når den ikke anerkjennes som metaforisk. Jeg vet ikke om dette ble for vagt eller svulstig, eller om du syns det er noe vi kan bygge videre på? Det viktigste poenget mitt her er i alle fall at forstyrrelser (störningar), enten de er ansett i rent teknologisk forstand eller som kognitive dreininger, forekommer i alle ledd av prosessen min. Jeg ser konstruksjonen av dramaturgi som ett av disse leddene.

Hur arbetar du? Ställer du upp "hinder" för dig själv som utgångspunkt för arbetena eller dyker de upp på vägen utifrån vad du blivit intresserad av?

Det første hinderet settes opp allerede gjennom valg av tema som jeg har relativt begrenset kunnskap om før jeg setter i gang. Prosjektene blir dermed en anledning til å studere spesifikt og intensivt, og det er faktisk viktig for meg å ikke være for innsatt i tematikken på forhånd. Et annet bevisst hinder kommer i form av at disse temaene ofte er svært konkrete og partikulære, i alle fall tilsynelatende. Arbeidet handler derfor essensielt om å belyse dem fra mange ulike perspektiv og gjennom mange forskjellige disipliner, i én forstand for å abstrahere dem, men også for å gjøre dem allmenngyldige. Deretter lever prosessen sitt eget liv, og avhenger i stor grad av assosiasjoner og tilfeldigheter i forhold til det materialet jeg kommer over.

Stillbild från: Phonautograph, 2015 av Tor-Finn Malum Fitje. För att se verket klicka på bilden.

 

Vad gäller motstånd för att överföra information så är också glappet mellan bild och ord intressant i dina verk. Är det ett exempel på ett "hinder"?

Avstanden mellom bilde og ord, eller visa versa, er helt klart et slags hinder som jeg forsøker å konseptualisere. Når det kommer til de arbeidene hvor jeg utforsker naturvitenskapens metaforer, ser jeg det sjeldent som meningsfylt å skille skarpt mellom lingvistiske og visuelle problem. Språket vårt beskriver i alle hovedsak vår egen synlige og sanselige verden, så når en visuell modell anerkjennes som utilstrekkelig vil en språklig beskrivelse nødvendigvis også være det. Det betyr ikke at slike bilder og beskrivelser er dødfødte. Samtidig som verkene mine kan sies å kritisere sannhetsgehalten i representasjoner som krysser to ulike medium eller sanser, som for eksempel en visualisering av lyd eller en språklig beskrivelse av en matematisk ligning, prøver jeg også å reflektere over hvor fruktbar og nødvendig denne evnen til å forholde seg til ”noe” som ”noe annet” kan være. Ofte forholder vi oss til idéer, konsept eller følelser som om de var fysiske enheter som kan sendes og mottas, med varierende grad av suksess. Slike myter eller antagelser er like uunngåelige for en fysiker som for en poet, eller en hvilken som helst annen aktiv meningsprodusent. I overgangen fra ord til bilde er vi helt avhengige av dem. Kanskje er det fordi tanken på å skulle forholde seg til ethvert hinder og en enhver signalforstyrrelse uten å henfalle til det vi allerede kjenner fra vår fysiske verden, er så uendelig kaotisk og skremmende. På lignende vis benytter vi disse metaforiske snarveiene til å skape forenklinger av alt som er uforståelig, deriblant fuglers navigasjonsevne.

Citatet från The Mystery of Bird Navigation är också intressant i relation till att du arbetar med bildmaterial funnet på nätet i så hög grad. Det blir nästan emblematiskt för en sorts metod för att skapa mening av det flöde av bilder, text, ord, ljud som sköljer över oss numera. I relation till konstruktionen av dramaturgi, hur går du tillväga?

Litt i sammenheng med det forrige svaret mitt forsøker selvfølgelig også jeg å forenkle for å skape mening. Man kan kanskje påstå at filmene mine ikke handler så mye om et bestemt fenomen som om hvordan dette representeres på internett. Der får populære konspirasjonsteorier minst like mye oppmerksomhet som seriøs empirisk forskning. Jeg søker nettopp denne naturlige og ukontrollerbare utjevningen av høyt og lavt, humor og alvor, ”harde” og ”myke” vitenskaper, som vi alle har tilgang til og preges av daglig. Vi befinner oss alle i en posisjon fra hvor vi kontinuerlig må sortere disse spredte inntrykkene i en slags mental arkivering. Filmene mine er slike arkiv, hvor alt det som opptar meg får sin plass.

Störning - skulle kunna vara relevant som rubbning av det invanda. Som den lilla men ack så nödvändiga förskjutningen som behövs för att ge det du beskriver som "a plasticity of mind".

Ja absolutt! På sitt beste mener jeg at denne forskyvningen er en kapasitet som tilrettelegger for kreative oppfinnelser og endrer diskurser. Samtidig er selve forskyvningen alltid avhengig av at det finnes noe å forskyve, den bygger videre på noe veletablert. Derfor kan forskyvningen også ses som et hinder eller en forstyrrelse. Den bærer med seg noen av de antagelsene som gjør at vi ikke klarer å forstå fuglers virkelighetsoppfattelse som vesensforskjellig fra vår egen, eller tenke på lyd som et fenomen i sin egen rett.

 

 

Svante Larsson som intervjuat Tor-Finn Malum Fitje är konstnär och lektor i konst med inriktning på fotografi på konstfack.